Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte
naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte
enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var
mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset
representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i
livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og
yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting
gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel
ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de
andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus,
bil osv... sanden er alle de andre småting".
Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i
glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene
eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere
bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige
tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for
dere.
Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for
deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter
deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta
en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for
samfunnet.
Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting
som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."
En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg
er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er
det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".